Oljemaling
Oljemaling kan defineres som maling med et bindemiddel som helt eller delvis består av en tørrende olje.
Oljemaleri er en teknikk i malerkunsten hvor man benytter olje som bindemiddel for fargene. Fargen kan være dekkende eller gjennomsiktig. Til fortynning brukes delvis terpentin eller fernisser. Disse brukes også ved retusjeringer for å gjenopprette fargens glans på partier hvor den er slått inn. Når den malte flaten er tørr foretar man den avsluttende fernissering for å beskytte fargen og gi den større kraft. Fordelene ved oljemaling er at den gir fargene en spesiell glans og dybde. Fargene er også lett å blande. Man oppnår også lettere en jevn overgang mellom de forskjellige toner og mellom lys og skygge. Ved utøvelsen av oljemaleri brukes gjerne en palett av hardt løvtre.
Fra midten av 1800-tallet ble oljemalingen fremstilt fabrikkmessig i tuber. Allerede middelalderkunstnere benyttet oljemaling. Særlig der fargene var utsatt for fuktighet, bl.a i Frankrike i annen halvdel av 1300-tallet. Oljeteknikken er også kjent fra norsk middelalderkunst hvor den i de seneste årene har vært påvist i antemensaler fra 1200-tallet. Brødrene Van Eyck utviklet teknikken, rendyrket den og løste den ut som en selvstendig teknikk ved siden av tempera. Etter renessansen har oljemaleri vært den dominerende teknikk for staffelimaleriet.
|
Handlekurv >>